En tekst av Billedkunstner Anja Bjørshol
Lytt, sa du. Se, sa du. Ser du? Lytter du? Jeg lytter. Jeg ser. Omsluttet av landskap. Lukker øynene og kjenner lukten av våt skog. Blomstereng. Salt sjø. Jeg hører bølgene. I skogen? Er det sant? Ja, sa du. Alt blir sant hvis du vil det hardt nok. Jeg vil. Og bølgene slår mot eiketrærne. Lianene streifer huden. Du går med fjellstøvler på stranden og bærer surfebrettet på hodet. Du vet aldri hva som dukker opp rundt neste sving, sa du. Jeg lærer. Jeg står på toppen av fjellet, og hører fortsatt havet. Alt er mulig. Bare du vil det hardt nok. Du stopper aldri. Alltid i utvikling. Du lytter. Du lærer. Du deler. Uredd. Rosa og rødt var noe man en gang ikke satte mot hverandre. Alt er lov, sa du. Tror du det finnes sånne regler i naturen? Der står fargene tett i all sin brakt. Vi står i ditt landskap. Omsluttet av fargene, formene linjene som danser. Flatene som krummer seg. Strekker seg. Tar plass. Gir plass. Plass til oss. Sammen. Kjenner vinden i håret. Duftene fra naturen. Alt er der. Det er som å være punk i joggesko.
Jeg løper inn i ditt landskap mens jeg lytter til girl in red som synger You Stupid Bitch. Alle er med, ingen holdes utenfor. Du forener fornuft og lekenhet. Kjenner ungdommen pumpe i brystet. Uredd. Men du vet, vi vet, vi er sårbare. Se, sa du. Lytt!
Kraften og det sårbare i ett. Koloritten. Din palett vitner om et blikk som ser. Som har sett. Som sanser. Driftes. Utforskning i format og tid. Du bringer ditt landskap inn. Hvor det forflyttes, og endres i rom etter rom. Aldri det samme. Utvikling. Hele tiden i endring. Øve øve øve. For å bli verdens beste trommeslager må man også kunne være tannlege for maur, leste jeg fra Onkel Monokkel da jeg var liten. Det er sånn.
På toppen av klippen står du, og vet at øvelse gjør mester. Sporene bak deg vitner om skarpe svinger i snøen hvor nøling ikke er tillatt. Over blånene høres latteren som blir til toner på himmelen hvor nordlyset kaster sitt magiske lys tilbake som svar. Alt er sant. Du skaper denne verden for deg. For oss. I kunsten. I livet. Akkurat nå. Magien i penselstrøk på rått lerret. Det skapes virkelighet. Det skapes drømmer. Det svinger. Jeg synger, og danser inn i dine omsluttende farger. Punk i joggesko. Puster. Og vet at det finnes håp. Håpet i kunsten som viser vei og åpner opp, bare man våger. Du våger. Du er uredd. Du leker. Du vil. Og landskapet ditt er åpent for oss. For alle. Du tar oss inn. Takk.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Malerier som vekker glemte minner
Av Billedkunstner Elisabeth Mathisen
Jeg står i Kristin Rombergs atelier i Fredrikstad. Det store avlange rommet er fylt med malerier, fra gulv til tak. Oppspente lerreter og bomullstekstiler montert på vegger og hengende fra tynne snorer. Hun inviterer meg til å løfte maleriene som henger over hverandre i lag på lag. Å bevege meg mellom formatene som jeg gikk i en skog. Romberg er kjent for sine malerier av steders atmosfære og energi. Jeg ser solgløtt mellom grønne bladformer, render av hvite strøk som minner meg om melk, livgivende kilder, skog, jord, steinformer og vann som renner. Enda Rombergs billedspråk er abstrakt, vekkes kroppens minner til live. Jeg fornemmer landskap og natur, lukter, himmel og hav, kjente og eksotiske rom, jordens indre varme. De abstrakte formene blir til nære sansbare opplevelser hos betrakteren. Fargene i maleriene er klare, men holdt i mye grønt og brunt, som brytes av for eksempel en rosa form, og det oppstår et møte mellom lys og mørke, dag og natt som representerer naturens syklus. I Rombergs billedunivers er det fargenes intensitet som dominerer. Brede penselstrøk og kunstnerens fingerstrøk er synlige i flere av maleriene, en berøring som peker mot selve maleprosessen og det performative hun inviterer til. Formatene er store, jeg må bevege blikket og løfte det for å iaktta hele motivet, og slik kommer jeg tettere på som betrakter, jeg blir liten i forhold til formatene og overgir meg til fargenes livsbejaende energi. Maleriene oser av fruktbarhet og overflod, gjerne overskudd, en tro på livet og naturens helbredende kraft, og maleriets evne til å formidle denne kraften. Motivene er både i bevegelse og stillestående, som et frossent stykke tid, et minne om en reise til et sted som er sansbart i ettertid. Maleriene til Romberg har denne egenskapen for meg; de tar meg med innover og innover, til steder jeg har vært på som jeg har glemt i tiden som har gått, erfaringer i naturen som blir vekket i kroppens hukommelse, og til en ny erfaring i dette møtet. Jeg tenker på skog, hav og fuktig jord, lyden av en fugl, men jeg ser den ikke, ingen av disse elementene er synlige i Rombergs abstrakte motiver, det er assossiasjonene som fremkaller de figurative minnene, finstemt, lyrisk og taktilt.
-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
En tekst av Billedkunstner Trude Johansen
Sarpsborg kunstforening
17. september
Du Kristin jobber først og fremst med maleri, ofte er de abstrakte og fargesterke. Du gjør
både prosjekter alene og i samarbeid med andre. Blant annet har du sammen med Ingrid A
Tronstad, hver eneste dag, i nesten ti år, laget hvert deres maleri i små format. «Slik at ingen
dager skal bli glemt», sier du.
Her i Sarpsborg kunstforening, viser du en serie monumentalmalerier. De er montert slik at
vi som ser, får opplevelsen av å bevege oss gjennom et landskap.
I Sommer i P2 i år sa maleren Sverre Bjertnes at de virkelig store kunstnerne lager et nytt
språk. Så er det opp til oss andre og ta det i bruk, men de vil aldri kunne bruke det så
signifikant som den som oppfant det.
Jeg prøver å finne et ord, jeg tenkte på utholden, men det er ikke helt riktig, jeg tror det er
en kombinasjon; av utholdenhet, jaktinstinkt, av å få los, ha disiplin, av glede og
nysgjerrighet over å elske og arbeide, det som Freud kaller et friskt menneske. Ja, kanskje
ordet Frisk.
For å si noe om kunstnerskapet ditt, så handler det mer om en strøm av arbeider, enn
enkeltverk. Det er som om du beveger deg i den strømmen. At du forsøker å finne tidens fart
og være akkurat der nået er. For meg virker det som om farger er noe du ruser deg på, noe
som aldri gir hangover. Når du maler, er det som om du fanger det du observerer i dette
løpet ditt, sammen med tiden, og det er noe vennlig som du gir til meg som ser. Det er ikke
bare vennlig, det er konsentrert, som om du stikker et drops i munnen på meg, og at vi har
hvert vårt drops i munnen samtidig, og når du ser at jeg smiler, nikker du gjenkjennende og
sier: «Ja, ikke sant, det er akkurat sånn det smaker og det finnes uendelig mange».
Ditt visuelle språk tar ikke veien om ordene, de kommenterer ikke tiden på den måten vi ser
den rundt oss, som for eksempel politikk, mote, slanguttrykk, tendenser i populærmusikk.
Ditt visuelle språk kommenterer et direkte møte med tid som tid, med liv som liv, som et
konsentrert hikst av hva det betyr å være i live, uavhengig av hva som definerer oss gjennom
språklige beskrivelser.
Takk Kristin, for at vi får være med som betraktere i din visuelle strøm.
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
BELONG
Kristin Romberg jobber med maleri i store formater og har brutt med det etablerte konseptet med lerret på blindramme. Hennes kunstneriske prosjekt går ut på å skape et nytt, taktilt rom hvor de besøkende kan drømme, rømme, undre, puste, føle, stoppe opp og kjenne etter. I denne utstillingen er det faktisk lov å ta på maleriene. Verkene som Kristin Romberg viser i Sarpsborg Kunstforening er en del av et større prosjekt som kunstneren har jobbet med de siste 3 årene. I galleriet har hun montert en stor installasjon av malerier som henger fritt på snorer i lag på lag. Med tittelen ønsker kunstneren å peke på viktigheten med å ta vare på hverandre og det rundt oss. Hun er opptatt av at vi mennesker hører til naturen og at vi må ta vare på den som en del av oss, samtidig som vi også tar vare på hverandre. Romberg ønsker å gi publikum en ny og annerledes opplevelse. I utstillinger vil jeg prøve å fremkalle naturen og gi publikum en oppleves å bevege seg rundt i en tett skog, urskog eller jungel. Alle arbeidene er abstrakte, men de har klare referanser til naturen. Ikke slik hun ser den, men slik hun opplever den.
Kunstneren utforsker hvordan maleriet, strekene og fargevalget endrer seg etter hvor hun er geografisk, derfor jobber hun ofte på reise. Uganda, Italia, Spania, USA, Australia, Costa Rica og Lofoten er noen av stedene hun har vært på Artist in Residence (AIR) opphold og flere av arbeidene som er med i utstillingen er skapt på en av disse reisene. I hele oktober 2022 var hun på det anerkjente La Napoule Art Foundation i Cannes, Frankrike hvor hun skal jobbe og videreutvikle konseptet sitt.
Bio - Kristin Romberg (f.1970)
Utdannet fra University of Sydney - fine art, Westerdals reklameskole Art Director og Einar Granum Kunstfagskole. I tillegg er hun utdannet yrkesfaglærer i estetiske fag ved Oslo MET. Romberg har hatt utstillinger over hele verden og har et meget høyt aktivitetsnivå. I tillegg til arbeidsopphold i San Francisco, Spania, Italia, Costa Rica, Lofoten og Uganda har hun stilt ut i New York, Riga, Barcelona, San Francisco og Danmark, samt flere ganger i Oslo og andre steder i Norge. Hun jobber aktivt med kunstpolitikk og har hatt flere år med styrelederverv både for Østfold bildende kunstnere og Østlandsutstillingen. Siden 2011 har hun også jobbet som kunstformidler for Galleri F15 og Den kulturelle skolesekken. Kristin Romberg har sin arbeidsplass på Hydrogenfabrikken, Hylla atelierfellesskap i Fredrikstad.