Work
NEW YORK 2011 GALLERY 2011 BARCELONA-2010 RIGA MAY-2010 GALLERY 1 SYDNEY-2006
Uten ansikt.
En smekker skikkelse; slank, elegant og forfinet. Et behagelig blikkfang, men vag og lett flagrende, som en sommerfugl. Man venter seg kanskje et smil, et ansikt som innbyr til kontakt, men forundres i stedet over konturer som er i ferd med å løses opp, og ansiktstrekk som flyter ut. - Hvem er hun? - Har hun noe å skjule, hemmeligheter hun ikke vil dele? - Er hun et speilbilde på den moderne kvinnen; aktiv, opptatt, midtpunkt i eget liv? - Eller gjør de utflytende ansiktstrekkene henne til symbol for anonyme kvinner, hvis evner og anlegg ligger latent, men aldri får mulighet til å springe ut?
Billedkunstner Kristin Romberg, opprinnelig fra Jessheim men nå bosatt i Fredrikstad, maler hovedsakelig med olje og akryl på lerret. Alle bildene fremstiller kvinneskikkelser, oftest med diffuse ansiktstrekk. Kristin er opptatt av kjønnsroller, og gjennom billedspråket sitt ønsker hun å formidle historier om kvinnens plass i det moderne samfunnet. Flere arbeider har referanser til 50-tallet og en tid der mange kvinner helst skulle tie og ta seg ut; være smykke, redskap og hjemlig plattform for en mann som ville opp og frem. Ofte lot kvinner egne evner ligge brakk, og hevdet i stedet sin status gjennom mannens posisjon.
Britt Øvre
Without a face
Kristin Rombergs paintings ooze energy and power, and consists an effortless style. Through layers of acrylic brushstroke, charcoal and pencil on canvas, we recognize a diva, a girl in her puberty, a female model, hiding or showing herself in an unknown identity. We are not sure she is real or if she just have put on a costume.
Romberg has been working on the same subject for several years. Using photos of women from glossy magazines as a starting point, she transforms the models into rough and harsh figures without identity. Romerg is playing with clichés, and manage to create a strange fusion between photographs from women-magazines and cultural icons as Gypsies in a pin-up style. The figures seduce and reach out towards the viewer with their gestures and powerful visual presence. So close, yet simultaneously in a distance. We cannot get eye contact, the faces of the women are covered or not there at all. They are all on the surface. We have to guess if the story told is true or false, or even the actual story not told at all.
Hege Liseth,
Artist and Colleague